EN
Miljøfotavtrykket av Skulptur Materialer
Tradisjonelle materialer vs. miljøvennlige alternativer
Mennesker har alltid beundret tradisjonelle skulpturmateriale som bronse, marmor og tre for deres utseende og holdbarhet. Men det finnes en annen side ved disse materialene som ikke er like tiltalende. Å hente dem ut av jorda og bearbeide dem fører til alvorlig miljøskade. Ta bronse for eksempel – den er laget av kobber og tinn, som begge kommer fra gruvedrift som ødelegger leveområder og forurener vassdrag. Så har vi marmor, som må brytes ut i fjell, og som etterlater store ar i landskapet og skaper enorme mengder avfall. Den gode nyheten er at kunstnere nå har miljøvennlige alternativer tilgjengelig. Bioplast er et fremtredende alternativ, siden det kommer fra planter i stedet for olje, noe som reduserer avhengigheten av fossile brensler og samtidig bruker mindre energi totalt sett. Gjenbrukte metaller fungerer også godt – de betyr færre gruver må åpnes, og holder fortsatt godt strukturelt. En nylig studie fra Skulpturselskapet fant at skulpturer laget av bioplast slipper ut omtrent halvparten så mye karbon som de laget med vanlige plastmaterialer, noe som betyr mye når man ser på det større bildet av bærekraft.
Karbonutslipp i produksjon og transport
Produksjon av skulpturmateriale etterlater et betydelig avtrykk på miljøet, hovedsakelig på grunn av den store energimengden som trengs for eksempelvis smelting av metall og transport. Når kunstnere arbeider med bronse eller andre metaller, slipper prosessen med å hente ut råmaterialer fra jorda og renske dem ut store mengder klimagasser til atmosfæren. Og ikke engang start på hvor langt disse materialene ofte må reise før de når en kunstners atelier. Mange skulptører må vente i månedsvis på leveranser av tunge stein- eller metallblokker som skal krysse hav. Ta marmor for eksempel – det er ingen hemmelighet at å sende dette materialet fra kværn i Italia eller Hellas til gallerier i New York fører til enorme CO2-utslipp. En nylig studie anslår at utslippet ligger på omtrent 1,9 tonn CO2 for hvert tonn marmor som transporteres over Atlanterhavet. Derfor vender stadig flere samtidskunstnere seg mot lokal leire, søppelstål eller lette sammensatte materialer i stedet. Disse alternativene reduserer transportutslipp samtidig som de tillater kreativ uttrykksform, noe som betyr mye både for produsenter og kjøpere som bryr seg om bærekraft.
Avfallsgenerering og gjenvinningsutfordringer
Å lage skulpturer fører til ganske mye avfall gjennom hele prosessen, inkludert alle restene som blir igjen etter uthogging, samt når deler til slutt kastes. Kunstnere som arbeider med tradisjonelle materialer som marmor eller bronse, ender opp med hauger av spåner og spon som rett og slett ikke lar seg resirkulere lett. Det er ikke umulig å resirkulere skulpturmateriale, men det møter reelle hindringer på grunn av forurensningsproblemer og rett og slett for få steder som er utstyrt til å håndtere dem ordentlig. Ifølge forskning publisert i fjor av Avfallsforeningen, blir knapt en fjerdedel av kastet marmor faktisk gjenbrukt et annet sted. Hvorfor? Fordi de fleste skulpturer består av flere materialer blandet sammen, i tillegg til ulike overflatebehandlinger, noe som i praksis stopper resirkulering fullstendig. Noen selskaper prøver ut nye måter å resirkulere bedre på, det er sant, men vi mangler fortsatt mange spesialiserte anlegg som trengs for å håndtere disse unike materialene. Å bytte til alternativer som øko-harppiks kunne virkelig hjelpe til med å redusere dette rotet, og samtidig gi kunstnere et annet valg og gjøre feltet mer miljøvennlig totalt sett.
Bærekraftige designpraksiser i parksøyleverk
Innkorporering av gjenvunne og lokalt hentede materialer
Å bruke gjenvunne materialer sammen med råstoffer fra nærområdene når man lager parksøyleverk, bidrar mye til å redusere miljøpåvirkningen. Gamle metallrest og plastbiter forhindrer avfall i fyllinger, mens stein og tre fra lokale kilder betyr færre lastebiler på veiene og at penger beholdes innenfor lokalsamfunnene. Mange parker verden over velger nå denne løsningen. Ta for eksempel Dundee Island Park, der kunstnere laget verk om klimaendringers konsekvenser ved hjelp av steiner og tømmer fra omkringliggende områder. Disse metodene reduserer karbonavtrykket fra offentlige kunstinstallasjoner betraktelig og styrker samtidig det lokale fellesskapet, skaper arbeidsplasser og holder pengestrømmen innen nabolagene. Noen studier indikerer at parker som benytter slike materialvalg faktisk kan redusere totale utslipp med omtrent 40 prosent.
Lavpåvirkende produksjonsteknikker
Måten vi lager skulpturer til parker på, endres fordi produsenter finner måter å redusere både energiforbruk og forurensning på. Ta for eksempel 3D-utskrift og tradisjonelle håndverksmetoder – disse metodene krever vanligvis mindre tungt utstyr og forbruker langt mindre strøm sammenlignet med konvensjonelle metoder. Når kunstnere skriver ut skulpturer lag for lag, ender de faktisk opp med å bruke akkurat den mengden materialer som trengs, noe som betyr at det nesten ikke blir igjen søppel. Mange verksteder har også begynt å integrere solceller i driften sin. En lokal støperi fortalte nylig hvordan overgangen til solkraft halverte deres strømregninger med nesten en tredjedel etter at de installerte paneler langs taket på verkstedet sitt. Disse mer miljøvennlige produksjonsvalgene åpner ikke bare for en bedre planet, men gir også spennende muligheter for skulptører som ønsker å lage unike verk samtidig som de holder sin økologiske fotavtrykk liten.
Sammenarbeid med miljøinitiativ
Når kunstnere samarbeider med miljøgrupper, skjer noe spesielt for bærekraftighet i kreative felt. Disse felles innsatsene kombinerer kunstnerisk talent med grønn kunnskap for å lage tiltalende installasjoner som faktisk får folk til å tenke over naturvern. Ta Dundee Island Park som eksempel, der slike partnerskap har forvandlet området til en levende lerret for klimameldinger og hjulpet lokale med å forstå komplekse miljøtema gjennom visuell fortelling. Tallene støtter dette også – flere tusen mennesker har engasjert seg i disse prosjektene over tid, og det har definitivt vært en merkbar økning i fellesskapsstøtte for miljøsaker siden disse kunstarrangementene startet opp regelmessig. Det som gjør at disse samarbeidene fungerer så godt, er hvordan de naturlig forbinder kreativ uttrykksform med reelle miljøutfordringer og spreder budskapet om bærekraftighet langt utover det hver part kunne oppnådd alene.
Case Studies: Redusere påvirkning gjennom innovativ kunst
Thomas Dambo s sine gjenbrukte trollinstallasjoner
Thomas Dambo s trollskulpturer laget av søppel tre, plastflasker og andre kastede gjenstander har virkelig fanget folks fantasi over hele verden. Det som gjør verkene hans spesielle, er at selv om de ser fantastiske ut, lærer de folk noe om hva gamle ting kan bli når de får et nytt liv. De fleste av disse kjempestore trollfigurene dukker opp i skoger, parker og langs vandringsstier der naturelskere uventet støter på dem. Folk liker å dele bilder på nettet og delta på arrangementer rundt disse installasjonene. Lokale myndigheter gjorde faktisk en undersøkelse etter at de satte opp disse kunstverkene og fant noe interessant: det var en klar økning i hvor bevisst innbyggerne ble på gjenbruk og miljøvern. I tillegg begynte naboer å snakke mer med hverandre om bærekraftige temaer. Det viser bare at kreative prosjekter som Dambo s kan utløse reell endring både for planeten vår og våre samfunn.
30 000 nippeflaske-havorm-prosjektet
Det som startet som et annet problem med plastavfall, ble til noe ganske imponerende da kunstnere ble kreative med de 30 000 gamle nippeflaskene. De forvandlet alt dette søppelet til denne enorme havorm-skulpturen som nå står der og ser så imponerende ut at den kan få hvem som helst til å stoppe opp. Folk som går forbi kan ikke la være å lure på hvordan noen kunne tenke seg å lage noe slikt av gjenvunne materialer. Lokale innbyggere ble faktisk involvert i prosessen også, samlet flasker selv og møtte opp på verksteder hvor de lærte om riktig resirkulering. Etter at alt var ferdigstilt, skjedde det en merkbar endring i området – folk begynte å kaste færre flasker på søppelfyllinger. Noen rapporter hevder til og med at resirkuleringsgraden økte med rundt 15 % etter at folk så hva som kunne gjøres med dagligdagse avfallsprodukter. Noen ganger kan kunst virkelig gjøre en forskjell når det gjelder å få folk til å tenke annerledes om sitt miljøavtrykk.
PalmettoPrides pedagogiske skulpturer for å forebygge søppel
I samarbeid med kunstnere som Jim Swaim har PalmettoPride reist miljøskulpturer over hele Sør-Carolina for å takle problemet med søppel. Disse installasjonene dukker opp på uventede steder i staten og formidler tydelige advarsler om hva som skjer når plastavfall samles opp. Organisasjonen driver ulike utdanningsprogram knyttet til disse kunstverkene, og har klart å få tusenvis av mennesker til å tenke over hvordan deres handlinger påvirker miljøet. Lokale skoler tar med elever for å se dem, og nabolaggrupper organiserer studieturer der barn faktisk kan røre og engasjere seg med skulpturene mens de lærer om korrekt avfallsdeponering. Ifølge PalmettoPride har områder der disse verkene står hatt omtrent 30 prosent færre søppelepisoder over tid, noe som tyder på at kombinasjonen av kunst og miljømeldinger virkelig fungerer bedre enn bare å sette opp skilt.
Offentlig kunst som et verktøy for miljøopplæring
Øke bevisstheten gjennom interaktive installasjoner
Interaktive skulpturer hjelper virkelig på å få folk til å snakke om bærekraftighet og hva som skjer med miljøet vårt. Disse kunstverkene gjør mer enn bare ser bra ut – de får faktisk folk til å tenke og starte diskusjoner. Ta for eksempel de kule skulpturene som bruker AR-teknologi eller bevegelsessensorer for å vise hvordan forurensning påvirker oss alle. Et godt eksempel er store utstillinger der folk kan se sin egen karbonavtrykk vist rett foran seg. Studier viser at denne typen installasjoner faktisk endrer folks atferd. Steder med slike kunstverk rapporterer bedre resirkulering og lavere energiforbruk etter at installasjonene er satt opp. Det som gjør disse verkene spesielle, er at de tvinger frem umiddelbar handling i stedet for at folk bare sitter og ser på avstand.
Skulpturer som fremhever tap av biologisk mangfold
Kunstskulpturer forteller historier bedre enn ord noen ganger kan, spesielt når de viser hvor dårlig det går for villdyr og naturområder. Mange kunstnere inkluderer symboler i sine verk for å vise hvor skjøre økosystemene våre egentlig er, i håp om at folk vil bry seg nok til å gjøre noe med det. Ta for eksempel de verkene der sjeldne dyr står alene i tomme landskap. De treffer hardt på en emosjonell måte fordi vi ser hva som skjer rett for øynene våre. Når billedhuggere fokuserer på arter som snart kan være borte fra jorda, hjelper de oss med å forstå hvorfor tap av skoger og hav betyr så mye. Studier viser at kunst faktisk endrer holdninger til naturvernspørsmål. Folk begynner å gi penger til å beskytte ville områder etter å ha sett bestemte installasjoner. Med tall som tilsier at omtrent én million ulike levende arter kan forsvinne snart, minner disse kunstneriske uttrykkene alle om hvorfor vi ikke kan vente én dag til med å ta vare på naturen.
Overvinne utfordringer i bærekraftig skulpturproduksjon
Holdbarhet og værresistens i grønne materialer
Å lage bærekraftige skulpturer innebærer reelle utfordringer når det gjelder holdbarhet under alle slags værforhold. Faktum er at mange miljøvennlige materialer rett og slett ikke tåler tiden like godt som de materialene kunstnere tradisjonelt har brukt. Men det har nylig skjedd noen spennende fremskritt innen materialteknologi som begynner å løse dette problemet. Skulptører i dag prøver ut nye materialer som spesielle sammensatte blandingstyper og organiske materialer som er laget spesifikt for å tåle harde utendørs forhold. Ta for eksempel de imponerende verkene laget av resirkulert metall blandet med andre stoffer, eller de nyere biologisk nedbrytbare komposittene som faktisk tåler regn og solskader ganske bra. Selv om disse materialene fremdeles må testes i ulike klima, gir de definitivt håp om å kunne lage kunst som varer uten å skade miljøet. Vi ser en tydelig endring i hvordan skulptører nå tilnærmer seg sitt arbeid, nå som grønne alternativer blir mer levedyktige valg.
Balansere kunstnerisk visjon med økologisk ansvar
Moderne kunstnere kjemper med å beholde sin kreative stemme intakt samtidig som de også er miljømessig ansvarlige. Det er en vanskelig situasjon som vanligvis krever noe avkall og kreativ problemløsning. Mange skapere oppdager faktisk at å gå grønn åpner nye muligheter i stedet for å begrense det de kan gjøre. Ta for eksempel noen som bruker gamle treavfall eller resirkulerte metalldeeler i sitt arbeid, disse materialene fører ofte til nye ideer. Jim Swaim snakker om hvordan bærekraftig arbeid presser kunstnere inn på stier de normalt ikke ville utforske, og dermed skaper overraskende former for uttrykk. Når kunstnere lykkes med å kombinere sine kreative mål med grønne verdier, viser det en ekte fleksibilitet i håndverket deres og bidrar til å fremme samtaler om bærekraftighet innen kunstverdenen.