EN
Den transformerende kraften i offentlig kunst Sculpturer
Skape felles identitet og bysammenshold
Offentlige kunstskulpturer bidrar virkelig til å bygge en felles identitet og styrke bydelsstoltheten i ulike nabolag. Studier viser at byer der folk kan se mye offentlig kunst, ofte har sterkere fellesskapsbånd og større lokal stolthet. Disse verkene representerer ofte det som betyr mest for folk der, og fungerer nesten som samtalestartere om viktige saker som påvirker området. Ta Sister Cities-prosjektet som eksempel, som samler kunstnere fra ulike bakgrunner for å lage verk som fremhever felles verdier mellom tilsynelatende ulike kulturer. Folk som føler seg knyttet til disse kunstverkene, deltar generelt mer på kommunemøter og frivillig aktiviteter, noe som skaper en positiv syklus av deltakelse som får flere til å engasjere seg. I sin beste form blir disse skulpturene en del av landskapet i seg selv, forteller historier om hvor vi har vært og hvor vi er på vei, og bringer naboer nærmere hverandre gjennom felles beundring for kreativ uttrykksform.
Fremme av sosialt samvær i offentlige rom
Kunstskulpturer plassert rundt i byen bidrar virkelig til å samle mennesker i fellesrom. Når byer setter opp disse kunstverkene der folk faktisk går hver dag, for eksempel i parker eller nær kollektivknutepunkter, tiltrekker det seg flere mennesker til områdene og får folk til å stoppe opp og snakke med hverandre. Studier viser at når skulpturene er designet slik at folk kan ta på dem eller til og med klatre på deler av dem (som noen av de store metallskulpturene i sentrum), oppstår det mange slags samtaler mellom fremmede som ellers aldri ville ha snakket med hverandre. Denne typen installasjoner involver også lokalsamfunn på ulike måter. Ta for eksempel de fargerike lysinstallasjonene som endrer farge basert på hvor mange personer som står i nærheten – veldig kule og frister helt sikkert folk til å undersøke hva som foregår. Hele effekten er egentlig imponerende. Nabolag begynner å føles livligere, og innbyggere utvikler dypere bånd både til hverandre og til stedene de bor. Offentlig kunst virker noen ganger som en slags magisk lim, som binder sammen ulike grupper mens den forvandler kjedelige betonglandskaper til hyggelige steder for alle.
Samfunnsdrevne designprosesser
Inkludere innbyggere i valg av skulpturer
Når lokalsamfunn involverer seg i valg av skulpturer til offentlige områder, bidrar det virkelig til at folk føler eierskap til disse kunstverkene. Å hente inn lokale meninger sikrer at verkene speiler det som betyr noe for folk her, noe som skaper sterkere bindinger mellom innbyggere og deres omgivelser. Byer over hele landet har begynt å bruke workshops og undersøkelser for å samle inn meninger fra vanlige mennesker om hvilken type kunst de ønsker å se. Ta programmet Kunst i offentlige miljøer som eksempel – de har funnet ut at når vanlige borgere hjelper til med å velge skulpturer, er det mye mer entusiasme og interesse for dem senere. Kunstnere som arbeider tett med lokale under skapelsesprosessen, får ofte til bedre verk fordi de forstår hva som rører ved et steds sjel. Lokale kunstutvalg bekrefter også dette, og sier gang på gang at det gjør stor forskjell at nabolagets stemmer er med i prosessen, når man skal lage meningsfylt offentlig kunst som tåler tidens tann.
Offentlige tilbakemeldingsløkker for inkluderende kunst
Å hente innspill fra folk i fellesskapet betyr mye når man skal lage skulpturer som virkelig taler til alle som bor der. Verktøy som undersøkelser og online diskusjonsforum lar folk dele tanker hele veien gjennom prosessen med å lage offentlig kunst, noe som hjelper kunstnere med å forstå hva som betyr mest for ulike grupper. Når byer spør innbyggerne om meningen deres under planlegging og bygging av disse verkene, er det ofte større interesse og støtte fra lokalbefolkningen. Å involvere grupper som nabolagforeninger, skoler og til og med bedrifter gir kunstnere et bedre bilde av hva kunsten bør bety for ulike aldre og bakgrunner. En slik tilnærming fører til skulpturer som virkelig forteller historien om hvor de befinner seg, ikke bare generiske design festet i sement et sted ingen bryr seg om lenger.
Historiske fortellinger gjennom moderne skulpturer
Ombruk av kulturelle artefakter i installasjoner
Å ta gamle kulturarvestykker og omforme dem til moderne skulpturer er en svært interessant måte å bevare fortellinger fra fortiden på, samtidig som man skaper noe helt nytt. Når kunstnere arbeider med disse materialene, knytter de i praksis sammen det som var med det som er nå. Se på de store installasjonene i byparker laget av knust keramikk eller gamle verktøy. Hvert enkelt stykke forteller hvor det kommer fra og legger til et nytt lag i folkets forståelse av sin egen bys historie. Lokalbefolkningen involveres også, for når de ser kjente gjenstander forvandlet, blir fortiden mer virkelig og relevant. De fleste kunstkritikere vil si til alle som spør, at denne typen skulpturer gjør mer enn bare ser bra ut. De setter i gang samtaler om hendelser langt tilbake i tid og hjelper folk med å koble seg til sine røtter. Disse verkene er heller ikke bare pene å se på. De knytter faktisk sammen ulike tidsaldre og oppmuntrer folk til å tenke dypere over de felles erfaringene som binder generasjoner sammen.
Forbinde fortid og nåtid i bylandskap
Moderne skulpturer fungerer som broer mellom i går og i dag, og viser hvordan samfunn har forandret seg med tiden. Mange byer installerer skulpturer på steder der viktige historiske hendelser har skjedd. Disse verkene blir samtaleemner for både innbyggere og turister, og minner alle om hvor vi kommer fra. Noen kommuner lager spesielle tidslinjeskulpturer som viser gamle bygninger side om side med nye utviklinger like ved siden av. Folk som går gjennom byen begynner å merke seg disse koblingene mellom hva som var og hva som er nå. Når noen ser en statue av et gammelt jernbanestasjon som står ved siden av et glasskontorbygg, vekker det nysgjerrighet om historien bak disse forandringene. Byer med gode skulpturstier får ofte flere besøkende som er interessert i lokal historie. I tillegg finner folk som kanskje ikke vanligvis bryr seg om kunst, seg selv stoppe opp for å se på disse verkene, noe som gjør bydeler mer levende og fulle av historier som venter på å bli oppdaget.
Økonomisk og kulturell revitalisering
Økt lokal turisme gjennom skulpturstier
Skulpturstier fungerer svært godt som turistattraksjoner og har ofte positiv effekt på lokale økonomier. Byer som etablerer slike stier ser vanligvis en økning i antall besøkende, noe som viser hvor tiltrekkende disse kunstgangene kan være. Når byer plasserer interessante skulpturer utover i ulike nabolag, forbedres det visuelle inntrykket av hele området, samtidig som turister ledes forbi butikker, kafeer og andre steder hvor de kan bruke penger. Turismeundersøkelser bekrefter faktisk at når samfunn investerer i offentlig kunst, får de reelle økonomiske gevinster, fordi moderne reisende søker autentiske kulturelle opplevelser i stedet for bare generiske seværdsobjekter. Ta Austin som eksempel, der Sculpture Walk har blitt så populær at lokale bedrifter rapporterer en jevn strøm av kunder som stopper inn etter å ha sett utstillingene.
Utvikling av kreative økonomier i urbane områder
Når byer installerer offentlige kunstskulpturer rundt omkring i byen, starter de faktisk lokale kreative økonomier uten å vite det. Ta steder som Austin eller Berlin, der gatekunst og installasjoner har blitt en del av hverdagen – disse stedene tiltrekker seg kunstnere fra hele verden som vil vise frem sitt arbeid. Hva skjer så? Flere jobber oppstår i designstudier, gallerier åpner i nærheten, og plutselig begynner hele nabolaget å føle seg annerledes økonomisk. Noen studier viser at områder med sterk kunstnærvarighet også ser eiendomsprisene stige, samt at turister begynner å komme for å oppleve disse unike hendelsene. Se på hva som skjedde under Tuwaiq-skulptursymposiet arrangert av Riyadh Art i fjor. Arrangementet forvandlet tomme tomter til mål man måtte besøke over natten. Folk strømmet dit ikke bare for kunsten i seg selv, men fordi det skapte noe spesielt i fellesskapet som penger ikke kan kjøpe.
Case Studies i samfunnsfokuserte skulpturprosjekter
Covingtons IRS-anlegg omgjort til kunstnerisk senter
Måten Covington har forvandlet sitt gamle IRS-bygg til et levende sted for offentlig kunst, viser tydelig hva som skjer når samfunn setter fokus på kreative prosjekter for byutvikling. Stedet har gitt nabolaget nytt liv og tiltrekker seg folk fra hele byen samt besøkende fra andre steder, noe som har gitt lokaløkonomien en betydelig oppgang. Næringslivet i form av restauranter og butikker i området opplever flere kunder enn før, og salgstallene har økt merkbart siden skulpturene ble reist rundt i byen. Det som har skjedd i Covington, gjør det tydelig at å tenke nytt om rom ved hjelp av kunst virkelig gir utrolige resultater når det gjelder å engasjere folk i sine byer og styrke nabolagets økonomi.
Tuwaiq-symposiets modell for globalt-lokal samarbeid
Tuwaiq-symposiet samler kunstnere fra Saudi-Arabia og andre land for å lage offentlige kunstinstallasjoner som virkelig skaper kontakt med mennesker fra alle bakgrunner. Deltakere nevner ofte hvordan kulturgjennomstrømning under arrangementet forbedrer kunstverket selv, samtidig som det bygger ærlige forbindelser mellom skapere. Når skulptører fra ulike deler av verden arbeider side ved side med lokale talenter i Riyadh, forandres byens kunstscene og gir noe verdifullt for enhver som planlegger lignende prosjekter som ønsker å kombinere globale ideer med lokale historier. Det som gjør dette arrangementet spesielt, er dets evne til å omgjøre skulpturer til samtalestartere mellom fellesskap, samt at det hjelper til med å øke inntektene for lokale kunstnere og håndverkere som deltar i disse samarbeidsinnsatsene.
UTSAs donerte samling som pedagogisk katalysator
UTSA har forvandlet en donert skulptursamling til noe mye mer enn bare kunst som vises. Samlingen spiller nå en nøkkelrolle i utdanning, og gir studenter på campus og folk i det lokale samfunnet nye muligheter. Det som gjør denne samlingen spesiell, er at den fungerer på to måter samtidig – den er vakker kunst, men brukes også som praktisk undervisningsmateriale. Lærere som har tatt skulpturene inn i sine fag, forteller om reelle endringer i klasserommets dynamikk. Studenter engasjerer seg mer når de faktisk kan ta på og interagere med verkene, i stedet for bare å se bilder i lærebøker. Ved å integrere skulptur direkte i det studentene lærer, viser UTSA hvordan tilgang til ekte kunst ikke bare gjør undervisningen mer interessant, men faktisk bidrar til å forme unge sinn mot kreativ tenkning og kunstnerisk uttrykk.
Fremtidige retninger for sivile kunstinitiativ
Å kombinere teknologi med tradisjonell skulptur
Når teknologi møter tradisjonell skulptur, skjer det noe veldig kult. Kunstnere lager nå installasjoner der folk faktisk samhandler med verket, og disse verkene endrer seg basert på hvordan publikum reagerer på dem. Ta for eksempel utvidet virkelighet. Noen skulpturer får liv gjennom digitale lag som vises via smartphoneskjermer, og transformerer statiske objekter til opplevelser som underviser mens de underholder. Mulighetene fortsetter å vokse etter hvert som nye teknologier dukker opp. Vi har sett at museer rapporterer lengre opphold og flere gjentatte besøk når utstillingene inkluderer slike teknologiske elementer. Ser vi framover, er det tydelig at offentlig kunst vil fortsette å utvikle seg i spennende retninger der fysiske materialer smelter sammen med digitale forbedringer på måter vi bare har begynt å forestille oss.
Utvidet tilgjengelighet gjennom modulære installasjoner
Modulære kunstinstallasjoner tilbyr noe spesielt når det gjelder å gjøre offentlig kunst mer tilgjengelig. Skjønnheten ved disse designene er at de lar folk faktisk ta på kunsten, justere den, kanskje til og med legge til egne innslag, slik at det endelige verket virkelig forteller historier fra nabolaget. Når lokalsamfunn kan leke seg med hvordan en installasjon ser ut eller utvikler seg over tid, begynner folk å sette seg selv inn i kunsten. Denne typen personlige preg bygger sterkere forbindelser mellom innbyggere og deres omgivelser. Byer som Portland og Chicago har sett med egne øyne hvordan tilgang til offentlig kunst skaper rom der alle føler seg velkomne, ikke bare dem som går på galleriåpninger. Å la vanlige borgere hjelpe til med å forme det som henger på vegger og gater, betyr mer enn bare pene bilder som henger rundt i byen. Folk utvikler reelle tilknytninger til steder når de har hatt en hånd med i å skape dem, og dette fører til alle mulige interessante samtaler som skjer rett der ute i det åpne.